Jeg flytter

til tumblr for godt.

Det har vrt fint bo her, men n skal jeg komme meg vekk fra alle de skumle kommentarsultne fjortisene og heller delta i hipsterstjelemiljet.

Og for vre ekstra ironisk (???) heter jeg n hipsterjenny.

---> hipsterjenny <--- !!

Awyea!

Mannen med den pne skinnvesten

Mannen hadde p seg en slitt joggebukse og en pen skinnvest, s den bleke magen var blottet for hele verden. Jeg klarte ikke helt bestemme alderen hans. Han hadde begynnende mne, et par rynker, intenst bl yne. Og s bar han p en plastpose.

Nei, men e det ikkje deg! ropte han nesten, og jeg tenkte at han var full, og jeg var glad for at han ikke snakket til meg, som satt bak ham, men til damen som nettopp hadde satt seg ned p setet ved det andre vinduet.

Ja, det er det, sa damen.

Jeg lurte p om de kjente hverandre, men s introduserte mannen seg, og jeg skjnte at hun mtte vre en kjendis av noe slag. Jeg visste ikke, hadde aldri sett henne fr.

Mannen fortsatte snakke, p hyt og brautende bergensk.

Du vet, femti prosent av den norske befolkningen e galne! Pling i bollen!

?

Og eg e en av dem! Eg e galen! Blt p pren!

Ja vel.

Damen s litt ukomfortabel ut, men mildt interessert. Jeg merket at jeg ikke hadde tatt frem iPoden. Kanskje stemmen hans hadde overdvet musikken min uansett.

Du e med p nokke historisk n! Akkurat n e eg i ferd med gjennomfre et prosjekt som beviser at eg e galen! Men det e nokke viktig!

Kjendisdamen nikket. Mannen rettet p skinnvesten og strk over plastposen som om den var verdifull.

Prosjektet mitt skal g over et helt r! Trehundreogfemogseksti dager! Eg skal ta denne bussen inn til byen i trehundreogfemogseksti dager! Og eg begynner i dag!

Hva skal du gjre?

Jeg vurderte flytte meg lenger bak i bussen s jeg slapp hre samtalen, eller verre, at han skulle begynne rope til meg ogs.

Du skjnner, inne i byen pner det en ny kaf i Vaskerelven!

?

Ja! En ny kaf! Du skjnner, denne kafeen e et hn mot min mor!

Hvorfor det? Kjendisdamenamen akte seg sidelengs et sete mot ham, kanskje for f ham til snakke lavere. Men mannen kte stemmen. Han var tydeligvis opphisset over noe.

Min mor e dd! Hun dde for treogtyve r siden! Hun var en god mor! Hun var alltid snill mot meg! Selv om eg e spesiell! Selv om eg e jvla galen! Og den kafeen pner i samme bygget som min mor ble torturert!

Hva?

Under krigen! De torturerte henne! Denne ste damen! Kan du skjnne det!

Jeg hrte en hy rasling i plastposen, og s rakte mannen et bilde til kjendisdamen. Det var et stort, gammelt svart-hvittfoto i utskret treramme. Det var virkelig en pen dame, med store yne og hjerteformet ansikt. Hun hadde p seg en stiv og prektig kjole, men smilte lett.

Hun var nydelig, sa kjendisdamen. Hva het hun?

Jeg skvatt til da mannen sa fornavnet hennes. Hun het det samme som meg.

Vet du ka de gjorde mot henne! Vet du ka la forferdelig handling de gjorde mot henne! Vet du ka de gjorde mot min mor!

Nei?

De skar av henne klitoris! I den bygningen! Kan du tenke deg for et overgrep! De skar av henne klitoris!! Og der skal de pne kaf! Kan du tro kor frekke de e!

Uff da.

Ikke lenge til jeg skulle av n.

Derfor skal eg st der! Utenfor den kafeen! Med dette bildet av min mor! I trehundreogfemogseksti dager skal eg st der! Og hvis de ber meg fjerne meg skal eg bare si at det er dokker som e jvla frekke, ikkje eg!

Ja, det skjnner jeg.

Selvflgelig trenger eg hjelp til dette! Eg har jo ikke jobb! Eg trenger penger til mat! Og busskort! S eg har opprettet en snn gruppe p det der facebook! Hvor folk kan sttte meg! Og hjelpe meg med penger! Du fr melde deg inn!

Det skal jeg huske.

Stoppet mitt var neste. Jeg strakte armen opp og trykket p den rde knappen.

Mannen puttet bildet i plastposen igjen.

Jeg reiste meg, tok sekken p ryggen og instrumentbagen i hnden. Listet meg gjennom mannen og kjendisdamen.

Nei, se! sa mannen. En pitte liten gitar!

Det er en ukulele, sa jeg.

En ka!

En ukulele.

Ka er det!

En slags... bitte liten gitar.

Eg beundrer deg som kan spille p den!

Takk.

Drene gikk opp, og jeg gikk ut. S meg ikke tilbake.

Noen uker senere gikk jeg gjennom Vaskerelven. Jeg visste ikke hvilken kaf som var ny. S ikke mannen med den pne skinnvesten heller.

Kanskje det var best for ham at prosjektet aldri ble gjennomfrt. Kanskje han fant ut selv at det ikke kom til g, eller kanskje noen jagde ham vekk eller snakket vett i ham.

Et eller annet gjr meg trist nr jeg tenker p det.

det var en gang en blogg

og ei jente som mista inspirasjonen.

Jeg lager dokker i mellomtida. Drikker sitronte. Hrer p Rubik.

Leser til sremne.

Hyst levende p innsiden.

En liten kneik komme over

De siste mnedene har jeg ikke klart skrive. Jeg fr bare ut to setninger om gangen, og hver gang jeg blir inspirert, mister jeg fascinasjonen over ideene mine etter et par minutter.

Bloggen min lider naturlig nok av dette.

Jeg ville skrive om Utya. Hver dag ville jeg skrive om Utya. Ei jente p skolen min er drept. En nr venn av moren min overlevde bombeangrepet og mtte komme seg ut av justisdepartementet med en tresplint i hodet.

Men jeg klarer ikke skrive om Utya. Klarer bare snakke litt lavere.

Det har gtt tid. Vi ler som vanlig igjen. Gr p skolen som vanlig. Lever som vanlig. Men vi ser det rundt oss. I blikk. I ordbruk. Til og med i de sm smilene vi sender hverandre ligger det et lite mrke.

Jeg lurer p om det noen gang kommer til bli som fr.

Sannsynligvis gjr det ikke det.

Vi bare tilpasser oss det nye.

Den siste teksten jeg skrev fr angrepet het "Venter p torden #1", og jeg la den ut p Diktkollektivetbare noen dager fr. Den var slik:

er s lei av tomme flater
har vokst s hy at jeg ser over hodene deres
og alene trasker vi rundt i nye, voksne gater
skyter i vret i takt med alt det nye som m gjres

trenger ikke lenger vre rebeller
ingen som forteller oss hva vi skal gjre
men jeg vet ikke hva jeg skal gjre n heller
kan ikke danse vals med bare hjernen til fre

med hodet i skyene drmmer vi om torden
gamle sanger p stereoen og en kopp med varm kakao
graver oss ned i fort av dyner og lommelykter
gi oss en naturkatastrofe
vi vil trenge hverandre

Jeg tar det tilbake.

Old times pt. 5

Sommeren/hsten da jeg var tolv resulterte i en ganske stor masseproduksjon av ting jeg selv skjnte var noks middelmdige, men som jeg la ut p nett likevel, mest for f oppmerksomhet og bygge meg opp et godt og aktivt rykte som bubeboer. Tror jeg. Jeg slettet mesteparten av det da Skrivebua fikk en slettefunksjon, bortsett fra ett:

Stten minutter
(skrevet 20. september 2005)

Stten minutter er som et r. For dgnflua.

-

(jeg har senere lrt at det heter sytten)
Linjedelinga forsvant fordi jeg sendte inn diktet p SMS. Jeg var veldig fornyd med det da, og det var lenge en av de tekstene jeg anbefalte folk lese av meg. Jeg vet ikke helt - tror det var mest fordi det l litt tankevirksomhet bak den. Men nr jeg ser p den igjen i dag, ser jeg en ganske opplagt mangel p... vel, andre ting. Stten minutter er som et r for dgnflua, verken mer eller mindre. Det er ingenting mer bak. Jeg tror det ligger et morsomt poeng der inne, men det er liksom ikke mer enn det. Nr jeg ser tilbake p det i dag er det mer en konstatering enn et dikt, og dermed litt kjedelig.

Unnskyld, tolv r gamle Jenny.

Siden dette ble ganske kort, slenger jeg p en rar tekst som jeg skrev mest som et eksperiment. I motsetning til Stten minutter er dette en tekst jeg var ganske flau over da, men som jeg likevel lot st fordi jeg hadde en lagt en del arbeid i den. N liker jeg den litt, ikke fordi den er spesielt bra - den klarer ikke helt bestemme seg for hvilken sjanger den er i eller hvilket budskap den egentlig har - men fordi jeg liker det faktum at jeg vde og eksperimenterte allerede da.
Here goes:

Tanker p en busstur
(skrevet 23. november 2005)

Det er skikkelig ekkelt st opp en tidlig morgen og skulle ta bussen etter en slapp havregryn-frokost. Jeg sitter og hutrer og glor tomt ut vinduet mens tankene mine har dratt et sted ut til Sognefjorden. Aner ikke hva de gjr der, men er visst ikke vken nok til trekke dem inn i skolen der jeg befinner meg om en halvtime. Leksene har jeg ikke ftt gjort heller, og p Skrivebua fins ingen nye kommentarer.

Bussen stopper svidt. Det str to menn utenfor vinduet og ryker. Den ene fr ye p en dame som springer mot ham med pne armer. Jeg rekker akkurat f med meg at de kysser fr bussen kjrer videre. Det var som om bussjfren bare stoppet for se ut p det lille kjrlighetsdramaet utenfor vinduet. Men vi hrer ingenting, og det er som om Utenfor Vinduet er en annen verden...

Jeg gjesper. Hva var den matten jeg skulle pugge igjen? Noe med brk... Gjre brk om til prosent... Nei, jeg er for trett til tenke p det n. Vil bare sove, men da gr jeg kanskje ikke av der jeg skal. M... Holde... Meg... Vken...

Det fles som magi nr yndlingssangen min dinger fra mobilen til damen i setet foran meg. Jeg blir lys vken. Det var det som trengtes. Et lite yeblikk tror jeg p skjebnen, som grep inn med en vanlig ringetone for vekke meg. Eller s var det en tilfeldighet. Men som de sier i Tordivelen flyr i skumringen: Intet er tilfelig.

Snart skal jeg av. Fr begynne sjekke at jeg har alt med meg. Flytter meg rundt p setet og fr et nysjerrig blikk fra ei jente ved siden av meg. Kanskje jeg kjenner henne, kanskje ikke, jeg er for trtt.

Ut av vinduet ser jeg mange historier. De glir fort over. Det er som en annen person som ser disse historiene, og snart har den som gjr seg klar til g av, glemt alt. Hun er for trtt til legge merke til meg, som kjemper for finne ut av alle disse menneskene. Alle har hver sin sjel, som jeg strever for underske. Men snart er jeg ute i eventyret, og vil kanskje ikke se historiene mer. Kom igjen! Legg merke til meg!

Jeg plinger s p gjensyn-skiltet lyser rdt. Det er noen som roper p meg, utenfor vinduet, kanskje? Jeg ser ut, men ser ingenting annet enn...

Hun gr ut. Nei! Jeg vil ikke slutte se ut vinduet, jeg nekter! Men det er visst ikke jeg som styrer, det er henne. Hun svinger ut dra, hopper ut - og jeg er med ut i eventyret.

To fantastisk oppslukende ting

Av og til er det slik at jeg oppdager ting og blir helt satt ut av hvor bra det er. Det er en liten stund siden sist det skjedde n, men n har jeg plutselig ftt to ting rett i fleisen som fr hodet mitt til snurre.

Det frste er Owen Pallett, for herregud, Owen Pallett er bra. Noe jeg anbefaler alle gjre er g p Super Budget-hylla p Platekompaniet. Den er full av CD-er folk ikke kjper, og herregud, folk prioriterer av og til grundig feil. Z og jeg gjr det av og til, og vi plukker ut alle CD-er med fin innpakning eller morsom tittel og terroriserer folk bak disken p platekompaniet med kreve hre p alle sammen. Owen Palletts "Heartland" var en slik CD, og fy flate?

Ok s jeg vet at jeg delte denne sangen i forrige innlegg men liveversjonen er bare fantastisk og herregud herregud herregud?

I kveld har jeg sittet med begynnende halsbetennelse i mammas sofa, nesten druknet i den enorme tekoppen jeg fikk av Zs mor, og sett og sett og sett og sett, til tider med ukledelig pen munn. Jeg liker det s godt at det gjr litt vondt.

Og han er dreven p fiolin ogs, right? Dessuten er han den aller frste jeg har sett som spiller fiolin og synger samtidig - det er vanskelig, folkens!

Den andre fantastisk oppslukende tingen er en av bkene jeg kjpte for et norligavekort jeg fikk av greie slektninger til attenrsdagen min. Persepolis er skrevet og tegnet av Marjane Satrapi, og selv om den har bodd i veska mi i dag, kan vi like fullt si at det er jegsom har bodd i den. Jeg tror ikke noen handlingsreferat eller beskrivelser er gode nok. Bare... les den, ok? Og se tegnefilmen. Den er fin, den g.

Sommer

Internettlse dager. Bloggelse dager. Hvitvin og grillmat i en hage i sommertnsberg. Strandturer og sandslott. Giddalshet - trenger ikke tegne, trenger ikke skrive, trenger bare leve og slappe av.

Z er her med meg. Vi spiser brie p knekkebrd og loff med jordbr og hekler Residents-figurer og giraffer og planeter, ser Sopranos om kvelden og kjper plater fra Superbudgethylla p Platekompaniet fordi de har fine covere, og nr vi kommer hjem viser det seg at de er rbra. The New Pornographers og Owen Pallett.

Solbrenthet og fiskebollelegger som sakte blir brune. Rutete bikini og lange kvelder. Runde solbriller, kubb i hagen og turer i hvite, hyhlte sandaler.

God sommer.





We were sleeping till you came along

I dag, da jeg vknet, var jeg p Voss. Damen ved siden av meg sov med beina p kofferten. Jeg frs litt under det tynne teppet - nr skal jeg lre at tog blir kalde om natta? Det prikket ekkelt i fttene mine.

Jeg spiste et eple jeg hadde vrt s smart kjpe dagen fr p vei opp til skolen. Det var ikke mange folk ute. Akkurat litt for tidlig. Akkurat litt for kaldt.

Ingen folk p skolen. Kantinen var stengt.

Etter noen timer flt jeg inn i hverdagen igjen.

Om Jenny som omgir seg med fine ting

I gr, da jeg gikk til bussen, kom jeg p at jeg likte ya-T-skjorta jeg hadde p meg, og jeg likte hret mitt og brillene mine og veska mi med det turkise strikkegarnet inni. Jeg tenkte ikke over det fr akkurat da - at det gjorde meg glad.

Og da jeg kom hjem, fant jeg dette p rommet mitt:



Hei, kjempestore lerret med begynnende bilde.

Jeg gleder meg til gjre deg ferdig.

Borte, hjemme

Tumblr_lkf9bm9guv1qba6llo1_500_large

Kanskje hjemmet ditt ikke er hva du har rundt deg men fargene inni deg. Jeg vil leve slik - gi meg selv en hyperbole and a half responsibility award - I GET SHIT DONE hver gang jeg vasker klr og skrive Home is wherever I'm with you over dra. Vil ha mitt eget slitne, umatchende tallerkensett og en oppvaskmaskin med personlighet, spise sm porsjoner med ris og stekte grnnsaker til middag og lulle meg inn i den tro at jeg kan overleve. Jeg vil se ut av vinduet og se folk i gatene, eller tomme gater, eller kanskje et lite barn p en sparkesykkel, og filtrere alt jeg ser gjennom grnne og rosa og gule tanker, spille Lykke Li hyt mens jeg vasker gulvet, legge meg til fornuftig tid og fle at jeg har et liv og det livet er helt og jeg liker det.

Les mer i arkivet Desember 2011 September 2011 August 2011
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits