Old times pt. 5

Sommeren/høsten da jeg var tolv resulterte i en ganske stor masseproduksjon av ting jeg selv skjønte var nokså middelmådige, men som jeg la ut på nett likevel, mest for å få oppmerksomhet og bygge meg opp et godt og aktivt rykte som bubeboer. Tror jeg. Jeg slettet mesteparten av det da Skrivebua fikk en slettefunksjon, bortsett fra ett:

Søtten minutter
(skrevet 20. september 2005)

Søtten minutter er som et år. For døgnflua. 

-

(jeg har senere lært at det heter sytten)
Linjedelinga forsvant fordi jeg sendte inn diktet på SMS. Jeg var veldig fornøyd med det da, og det var lenge en av de tekstene jeg anbefalte folk å lese av meg. Jeg vet ikke helt - tror det var mest fordi det lå litt tankevirksomhet bak den. Men når jeg ser på den igjen i dag, ser jeg en ganske opplagt mangel på... vel, andre ting. Søtten minutter er som et år for døgnflua, verken mer eller mindre. Det er ingenting mer bak. Jeg tror det ligger et morsomt poeng der inne, men det er liksom ikke mer enn det. Når jeg ser tilbake på det i dag er det mer en konstatering enn et dikt, og dermed litt kjedelig.

Unnskyld, tolv år gamle Jenny.

Siden dette ble ganske kort, slenger jeg på en rar tekst som jeg skrev mest som et eksperiment. I motsetning til Søtten minutter er dette en tekst jeg var ganske flau over da, men som jeg likevel lot stå fordi jeg hadde en lagt en del arbeid i den. Nå liker jeg den litt, ikke fordi den er spesielt bra - den klarer ikke helt bestemme seg for hvilken sjanger den er i eller hvilket budskap den egentlig har - men fordi jeg liker det faktum at jeg øvde og eksperimenterte allerede da.
Here goes:

Tanker på en busstur
(skrevet 23. november 2005)

Det er skikkelig ekkelt å stå opp en tidlig morgen og skulle ta bussen etter en slapp havregryn-frokost. Jeg sitter og hutrer og glor tomt ut vinduet mens tankene mine har dratt et sted ut til Sognefjorden. Aner ikke hva de gjør der, men er visst ikke våken nok til å trekke dem inn i skolen der jeg befinner meg om en halvtime. Leksene har jeg ikke fått gjort heller, og på Skrivebua fins ingen nye kommentarer. 

Bussen stopper såvidt. Det står to menn utenfor vinduet og røyker. Den ene får øye på en dame som springer mot ham med åpne armer. Jeg rekker akkurat å få med meg at de kysser før bussen kjører videre. Det var som om bussjåføren bare stoppet for å se ut på det lille kjærlighetsdramaet utenfor vinduet. Men vi hører ingenting, og det er som om Utenfor Vinduet er en annen verden... 

Jeg gjesper. Hva var den matten jeg skulle pugge igjen? Noe med brøk... Gjøre brøk om til prosent... Nei, jeg er for trett til å tenke på det nå. Vil bare sove, men da går jeg kanskje ikke av der jeg skal. Må... Holde... Meg... Våken... 

Det føles som magi når yndlingssangen min dinger fra mobilen til damen i setet foran meg. Jeg blir lys våken. Det var det som trengtes. Et lite øyeblikk tror jeg på skjebnen, som grep inn med en vanlig ringetone for å vekke meg. Eller så var det en tilfeldighet. Men som de sier i Tordivelen flyr i skumringen: Intet er tilfelig. 

Snart skal jeg av. Får begynne å sjekke at jeg har alt med meg. Flytter meg rundt på setet og får et nysjerrig blikk fra ei jente ved siden av meg. Kanskje jeg kjenner henne, kanskje ikke, jeg er for trøtt. 

Ut av vinduet ser jeg mange historier. De glir fort over. Det er som en annen person som ser disse historiene, og snart har den som gjør seg klar til å gå av, glemt alt. Hun er for trøtt til å legge merke til meg, som kjemper for å finne ut av alle disse menneskene. Alle har hver sin sjel, som jeg strever for å undersøke. Men snart er jeg ute i eventyret, og vil kanskje ikke se historiene mer. Kom igjen! Legg merke til meg! 

Jeg plinger så på gjensyn-skiltet lyser rødt. Det er noen som roper på meg, utenfor vinduet, kanskje? Jeg ser ut, men ser ingenting annet enn... 

Hun går ut. Nei! Jeg vil ikke slutte å se ut vinduet, jeg nekter! Men det er visst ikke jeg som styrer, det er henne. Hun svinger ut døra, hopper ut - og jeg er med ut i eventyret.

 

3 kommentarer

Maren Elisabeth

19.jul.2011 kl.21:09

savner skrivebua.

Kristine

20.jul.2011 kl.19:20

Skulle gjerne ha lest den andre teksten din og, men jeg trur du må gjøre noe med bloggoppsettet ditt, altså. Teksten blir borte i kantene til høyre, og det er så slitsomt å drive og gjette seg til hviket ord det skal stå :(

Kathleen

03.aug.2011 kl.07:50

Lært at det heter sytten? Det er faktisk lov til å både skrive og si 'søtten'.

Skriv en ny kommentar

hits